Mine dypeste kondolanser og medfølelse til familie, venner og etterlatte.
Kjære Olaf.
Noe i meg fikk meg til å tenke på deg, så jeg letet frem profilen din på Facebook. Ville kontakte deg, men var ikke forberedt på beskjeden som lyste opp på skjermen.
Dette ble ett sjokk, så umåtelig trist, verden er definitivt blitt ett "gråere" sted uten deg. Jeg minnes deg som en skikkelig fargeklatt, ett realt fyrverkeri, du så aldri mørkt på noe, selv i situasjoner som var litt i overkant håpløse var du optimistisk. Vi ble kjent på maskinistskolen i Tromsø, pikade snart 20 år sia. Du kom fresende i din ikke så diskret Opel Kadett GSI, du brukte opp den bilen..haha. Den hadde vel omtrent en omdreining med dødgang i rattet og eg huske godt en episode der vi kjørte siste stykket kun på startmotoren. Vi prøvde å gjøre elekroinnleveriga litt mer spennende med å ta noen øl til arbeid et, det viste seg å være en særdeles dårlig ide, men det var veldig morsomt, så "mission accomplished" selv om resultatet blei litt ymse. Når regnestykket ikke gikk helt etter plan, kunne Olafs lov benyttes, da ble det ihvertfall ett svar, selv om det ikke alltid var like rett. Du hadde snakketøyet i orden, du fremsto som sjarmerende, selvsikker og overbevisende, du kunne garantert solgt sand i og Sahara. Du brydde deg om de rundt deg, du va hjelpsom, en kunne altid regne med deg.
Vi delte hus en periode, tror vi hadde 13 sofaer på det meste, du ordna deg med vannseng av alle ting. Vi mistet dessverre kontakten med årene, men dæveleen vi hadde mye artig da vi opererte ilag. Nokka av det som vi gjorde skjer ikke engang på film haha.
Sist eg snakka med deg var for 10 år siden, eg ville du skulle være gudfar til min datter. Tilfeldighetenesspill gjorde at det ikke gikk veien, det var veldig leit for du ville vært en perfekt gudfar, det e jeg overbevist om.
Takk for at du var den du var, takk for tiden din, takk for minnene, takk for latteren, takk for hjelpen, takk for alt.
Vis mer
Vis mindre