Kjære Bernt.
Det er så leit at du er borte og at vi ikke skal treffes og ha noen gode samtaler. Du og Tove var titt og ofte på besøk hos oss i Elverum sommerstid, men nå var det 4 år siden sist. Da jeg som ung jente kom opp og jobbet i Lenangen åpnet du og Tove og Svein og Gunn opp hjemmene deres for meg. Slik ble vi bedre kjent! Det var en utrolig fin tid som vi snakket mye om. Så tok dere med tante Hulda til Ungarn på helsereise og året etter fikk jeg være med. Reneste slektstreffet! Mange gode samtaler og mye latter. Et kjært minne for meg. Noe av det siste du nok gjorde var å ta kontakt med venner og familie. Din demente tante Hulda fikk brev og kort med bilder av dine fine. Du skrev alltid til henne opp gjennom årene. Det satte hun så pris på! Nå leser jeg det siste kortet til henne om og om igjen. Det forteller mye om deg at hun fortsatt har deg i minnet. Hun ligner med sine 92 år nå veldig på din mamma, vår tanta Malla. Fred over ditt minne Bernt. Mine tanker går til din kjære Tove og famile.
Kjære Bernt. Da Tove sendte beskjed om at din tid var over her nede, kjente jeg at tårene kom. Denne sommeren skulle vi jo endelig dra nordover å være sammen. Tidligere i vår snakket vi og ble enige om at august var en fin måned nordpå. Og da du ringte meg i vår, april/mai , hadde vi så god en prat. Begge så frem til å møtes i sommer.
Nå er jo du kommet dit, der det alltid er sommer, og dine plager er over.
Snart treffes vi igjen ,kjære bror og venn.
Kjære Bernt. Takk for godt vennskap gjennom 30 år. Det var alltid en glede å få besøk av deg og Tove. Takk for alle gode samtaler ved kjøkkenbordet. Ikke visste vi at da vi vinket dere avgårde 8.juli 2016 ,i ny bobil, rett fra tollhavna, skulle være vårt siste møte. Vi skulle jo møtest denne sommeren... Men vi møtest igjen kjære Bernt.