Min elskede kone, kjæreste & bestevenn, mistet alt på en gang. Tenker mye nå i disse dager, på alt vi har gjort og sulle gjøre, tiden strak bare ikke til. Du er jo borte, men her hos meg allikevel, i hjertet, minne og i alt jeg ser rundt meg. Hva kan jeg si om deg min kjære, vakker, vakker som dagen var lang, elskverdig, gavmild, streng,sta,noen sære meninger til tider. Vi var ikke alltid enig om ting,men du viste å få meg over, skulle bare et smil til, et smil som bare du hadde, magisk. Tenke på alle minnene vi har skapt sammen, alle våre reiser, turer hit og dit. Her hjemme var fjæra stedet å være. Alt dette sitter i mitt minne og vil alltid stå der åsså i mitt hjerte. Da du fikk den første kreft diagnosen , tudde vi ikke at livet vårt sammen ville endre seg så mye, alt gikk jo så bra. Men da diagnose 2 kom, da gikk alt som vi kjente det i stå, du blei bare dårligere for hver dag som gikk, jeg satt ved din side hele perioden,ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville det, bruke all den tia vi fikk tildelt sammen, du reiste også videre mens vi sov og holdte hender, stille og fredelig. Takk kjæresten min for alt du var og betydde for meg... Hvil deg nå, du var sliten men absolutt til stede.. Forever love.... PS Det er veldig tomt her no...
Vis mer
Vis mindre